Videre utprøving av Fuji som wildlife-system
Etter å ha brukt Fujifilm X-T5 en stund til landskap og reise, var neste steg å se hvordan systemet håndterer mer krevende motiver. Jeg har derfor gått til innkjøp av Fujifilm XF 70–300 mm f/4–5.6 – et objektiv som mange omtaler som et lett, men skarpt telealternativ. De første testene ble gjort hjemme fra verandaen, med ekorn og småfugler som modeller – perfekte kandidater for å måle hvor langt denne zoomen kan strekke seg som «wildlife-linse».
Førsteinntrykket er svært positivt. Objektivet er lett, kompakt og godt balansert på X-T5-huset, og autofokusen oppleves som rask og presis. Til tross for den beskjedne størrelsen leverer det imponerende skarphet gjennom hele zoomområdet, også på 300 mm.
Det eneste tydelige kompromisset er lysstyrken. På 300 mm er største blender f/5.6, og i norsk høstlys merkes det fort på ISO-verdiene. Jeg måtte ofte opp i ISO 3200–6400, og av og til enda høyere. Heldigvis takler X-T5 dette overraskende bra, og med DxO PureRaw i etterbehandlingen kan man trygt bruke høye ISO-er uten at bildekvaliteten lider nevneverdig.
Objektivet har i tillegg innebygd bildestabilisering, som fungerer effektivt – spesielt kombinert med kameraets IBIS. Det gjør det mulig å håndholde på relativt lave lukkertider, noe som øker bruksområdet betydelig.
Foreløpig konklusjon
XF 70–300 mm er et overraskende kapabelt allround-teleobjektiv. Det vil neppe erstatte et ekte supertele for fugl og dyr på lang avstand, men som en lett og fleksibel løsning for naturfoto – også rett utenfor verandadøra – er det vanskelig å ikke la seg imponere.
Et lite pluss i boka også til Fujifilm X-T5 for pre-capture-funksjonen, som ser ut til å fungere svært godt i praksis. Den minner mye om løsningen jeg brukte på Olympus E-M1X tidligere, selv om Fuji foreløpig ikke tilbyr like mange valg for antall bilder før og etter lukkeren aktiveres – med mindre jeg har oversett noe i menyene..
Veien videre
Planen er å fortsette å utforske Fuji-systemet mot mer rendyrket wildlife-foto. Neste steg blir trolig å teste linsa med telekonverter, og etter hvert få tak i et lengre teleobjektiv – enten 150–600 mm eller 500 mm – for å se hvordan X-T5 takler de virkelig krevende motivene ute i felt. Foreløpig lover 70–300 mm svært godt, og det frister definitivt til videre eksperimentering.
